Sko til Folkedrakt
Det er jo litt rart med denne spenneskoen til bunad. Hvor kommer den fra og hvorfor er det bare ett slag? Kort fortalt er spenneskoen til bunad et produkt fra teateret i 1880 -årenes England. Spenneskoen var del av et kostyme som skulle gjengi moten på 1700-tallet og denne enkle modellen falt senere i smak blant de som lette etter sko til bunaden sin. Hulda Garborg arbeidet med nasjonale drakter og symboler, jeg kan ikke si for sikkert at hun satte disse skoene i sammenheng med de nye nasjonale draktene og symbolene, men de falt i smak og har blitt til «bunadskoen», fremfor noen.
For bare 10-15 år siden, var det helt ukjent for meg at draktmaterialet fra før industriens tid var så rikt. Mangfoldet var stort i alle landets regioner. Og mange dyktige fagfolk har arbeidet lang tid for å bringe skattene opp i dagen.
Hvordan så sko ut på bygdene for 150 år siden? Det er et spennende prosjekt som vil ta mange år å arbeide med. Jeg kan anbefale Ernfrid Jähvert «Skomod och skotillverkning», June Swann «History of footwear in Norway, Sweeden and Finland»,og om du søker i digitalt museum på nett vil du finne mange sko som står langt unna klassikeren til Klaveness og Tyrihans.
De tre slagene jeg undersøker for tiden kalles dufsesko, krotasko og snipesko.
Foreløpig har jeg undersøkt 6 par sko ved folkemuseet på Bygdøy, og disse skal jeg bruke som kildemateriale i mitt arbeide.
NF-1895-0259K
Ett par krotasko som er dekorert med søm. Sømmen er meget pen og nøyaktig. Paret er godt laget og pent brukt.
Snipesko fra Setesdalen
De er veldig grove, overlæret er 3mm tykt, de er uten for. Maljene er av messing, tunnel-søm langs skaftet, den ligger helt frem til tåa.
Snipesko
- Dufseskoen er en spesialitet fra Øst Telemark og hører til beltestakken.
- Ingrid Dillekås, arbeidet med blant annet denne typen sko til folkedrakt. Hun gikk dessverre bort i September 2013.
- Arbeidet blir ført videre av flere unge skomakere, som ønsker å arbeide med dette kildematerialet, jeg heldigvis ikke alene her. Ingrid satte lys på en tradisjon som ble vrien å videreføre, og var med å puste liv i drakten som helhet, da hun arbeidet med drakt og sko. Det er mange fine bilder av hennes sko i «BUNAD».
