Bloggnorge.com // Harkmark sko og søm
Start blogg

Harkmark sko og søm

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Krotasko, vestlendingen

Kategori: Eget arbeide | 0 kommentarer » - Skrevet søndag 20. mars , 2016 kl. 20:19

Dette paret kom jeg i gang med i november 2013, jeg kom så langt som til binnsømmen i rand. Der tok jeg en stans, for å kunne vise fram nettop en binnsøm med rand. De sto utstilt på Kaffibaren på Rauland en tid. Så sto de utstilt i Haugesund i Singer Bernina Sysenter, frem til april i fjor.
Så jeg hadde god tid til å bestemme meg for endelig utseende.
Jeg har tullet litt med avsømmen og brukt rosa renningstråd fra Hillesvåg. De selger lin og ull til renning av vev. Jeg hadde en rest som jeg dristet meg til å prøve i avsømmen rundt sålekanten.
Frem til nå har jeg aldri brukt annet skogarn enn fra Bockens (Sverige) i binnsømmer og avsømmer, så det var dristig å prøve noe nytt.
Det viste seg at fiberene fra Hillesvåg var kort, og mer stry-aktig fiber enn Bockens. Det var derfor best å ta med to korder Bockens, som er naturfarget, inn med de 4 rosa kårdene. Dette ble 6 kårder i tråden som syr avsømmen. Det ble litt mer fres over skoene tatt i betraktning at de er ganske spreke i fargene fra før, så sattte jeg sålekantene inn med mørk brun farge. Jeg skulle ønske meg en litt lysere brun. -Litt mer gyllen, men det kan jeg endre på når jeg finner rette fargen.

Lestene forløst

Lestene forløst

Røde dekksåler

Røde dekksåler

IMG_1429Det er ikke lett å se den rosa avsømmen på avstand.

IMG_1426Så Krota, hva er det da?
Det er vanligere med geometriske figurer og symbolbruk i Vest Norge, enn i fjellbygdene på Østlandet. De er mest kjent for å «rose», og det viser seg i all folkekunsten, at dette skiller vest fra øst.
Å krote/a er å sette tegn, å verne med tegn, å pynte noe med tegn. Tegnene er geometriske former som, sirkler, kors, muruspjeld, solhjul, trekanter, bølger, streker, og mye annet. De hadde sitt sjelsliv, sin åndelighet, og sin tro i symbolene. Å krote sko var ett sted å krote. mye mer vet jeg ikke ennå.
Fargene da, noe uvanlig, men ikke uten mening.
Jeg har ikke valgt fargene etter et slags dypere symbolsk språk, for jeg kan det ikke. Og jeg vet ikke om våre moderne fargesymboler stemmer overens med den de hadde. Men fargene, de synes ikke etter 150 år med elde. De er ikke i sine opprinnelide farger!
Jeg ser mye flott i magasinene, og jeg vet at skinn og lær mørkner kjapt. Og at naturfarger på lær ikke holder så lenge (oftest). Så fargene er for å legge til noe nytt under solen. Krote litt videre.

 

English summary:
I started the work on these shoes after I attended to the funeral of Ingrid Dillekås Adelsøn i september 2013. She worked all her life to bring to life and strengthen the tradition of Norwegian folk costume.
The people in the funeral were dressed as would please and honor Ingrid, and I had never seen such variety before. She was a shoemaker and some wore the shoes they bought of her.
I came to loosen up my uptight thoughts on what the shoes must have looked like new 200 years ago.
If an old jacket or other textile is found as filling in a wall, it might be fragile but still have some original look to it, certainly in the seems and where the sun never came to alter the fabric. But shoes are made of leather. (no silk pump ever found in a Norwegian farm) Leather darken in a few years, and naturally dyed leather colors fade quickly. So I lost most my restraining thoughts on the upper and made the colors matter. I also sew the outer seam with pink thread, to make it more interesting.
The upper is adorned with geometric ornaments, it was the sign language of its time. The symbol language is lost to us modern city dwellers, but they new what the triangles and circles spoke of. So I made my own pump of cow hide and calf lining.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.