Bloggnorge.com // Harkmark sko og søm
Start blogg

Harkmark sko og søm

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Arkiv for: juni, 2016

Den lille grønne, The little green

Kategori: Skoen underveis | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 28. juni , 2016 kl. 15:04

Den siste tiden har jeg tegnet sko til et hefte.
Heftet skal vise sko fra Norge brukt til klærne bøndene brukte. Vi har en grundig undersøkt og høyt respektert tradisjon knyttet opp til klærne våre forfedre gikk i. Spennesko var èn av mange ganske ulike modeller som ble brukt.
Jeg vil kort fortelle skoens utvikling i Norge. Vi som bor i landet skjønner at føttene må ha de beste klærne.
Før skomakeren ble vanlig på bygdene laget alle sine egene sko. Enkle sko av skrapet og rå hud.
Mokasiner er det mest kjente eksempelet, og ulike variasjoner av sko til hverdagsbruk var oftest slik.

Det bønder i Norge slapp å bruke penger på, var alt de kunne greie å lage selv. Hverdags arbeidsklær var gjerne de mest brukte fillene, lappet og triste å se til. Helgestakken var noe finere. Og aller best var klær til høytid og andres brylup og konfirmasjon. Egen konfirmasjon, og eget bryllup ble gjerne kronet med nye klær og nye sko.
Skomakeren bodde på bygda i 1700- 1800 tallet. Det er ikke så my skrevet om emnet lenger bak i tiden.
En dreng og en pike i landbruket, kunne rekne med kost og losji hos husbonden. Som betaling for et års arbeide lå lønna ganske uendret frem til slutten av 1800-tallet. Nemlig valget mellom en riksdaler, et sett nye klær (som noen måtte sy selv) eller ett par sko. Ventet lønn for ett års ærlig arbeide altså.
Skoene var meget elsket og verdifulle. Da jeg lette etter sko på Folkemuseet på Bygdøy, så lette jeg etter finsko. De skoene som betydde mest, som var de fineste laget i sin tid. Laget til de viktigeste hendelsene i livet.

Jeg har skrevet lite om skoene, for det er ikke så mye spennende å vite. Hvem som eigde og laget, er som regel ikke kjent, noen kommer fra Nordiska museet i Stockholm, kjøpt da Norge var under Sverige.
Jeg har valgt å sette opp skoene i en region om gangen. Desverre er Trøndelag lengst nord i dette heftet, jeg har ikke funne sko fra lenger nord. Og velger å finne dette en annen gang.

Tegningene stiller skoene forsiktig på skrå, slik at du kan se midten. Det kan være for noen å fargelegge, det er meningen. Og du vil være med på å leke videre med tradisjonen vår. De gamle skoene er ikke sine opprinnelige farger. Lær mørkner fort, naturfarger falmer likeså.
Jeg har tegnet skoene slik de kanskje så ut, eller var ment å se ut da de var nye.
De aller fleste skoene kan du finne på digitaltmuseum.no. Ved hjelp av nummeret bak i heftet. Sko uten nummer har jeg sett i privat eige.
God fornøyelse. Hilsen Dina Harkmak Lie

English summary:

The clothes in the old farmers style, folk costume, commonly known as bunad all had their shoes, and boots. Most people men, women, young and old wore moccasins (of raw hide), siw/straw, bark og wooden clogs in every day wear. The shoes were hard to come by. In the time frame I work from 1650-1890, the household and traditions were more similar, the mind set, the work, than after the 1860 in Norway. The money based society came to this land, and came to the farmers last, and even later to the mountain regions. So change and modern ways were ever in motion.
In the old farmer self sufficient society the people that worked there, had the accommodations and food as pay. In addition to this they chose one out of three choises: a set of new chothes (all made at the farm), one riks dalar (the money at the time) or a pair of shoes, made by the local shoemaker. That was the pay for a year of farm work.
The christening of a young soul meant a Bibel of your own and your own shoes for best.
The bride and groom also wore new shoes.
The shoes were for the best of occasions, and for the hardest work, like riding horses, sailing, and other dangerous and toiling chores the men wore high leather boots.
Made by a shoemaker.
As the industry were able to offer ready made shoes to the worth of a monthly salary at a factory. That came to be a real threat to the common shoemaker in 1870 Norway. The shoemaker started loosing clients. Many shoemakers went to the factories, and worked there. The highly skilled handcrafter took on too draw prototypes for the industry, or move to the rural parts where the tradition were still demanding costume made shoes for special occasions. Or the road stopped and the goods of town had a harder time to reach the locals. Most shoemakers were also needed to repair worn out shoes.
In a time when money were not as common as goods, many shoemakers were also paid in alcohol, instead of money. With all that follows. Shoemakers has since suffered ill reputation for this love to spirits.

My thin booklet show a small variety on the regional differences, and for those who have a book on Norwegian folk costume, they will be surprised to see what went in to oblivion. Or the shoes are available in the Folkemuseum på Bygdøy.
You can find the shoes that have an FN- number at www.digitaltmuseum.no

The variety of modern shoes is restricted to what we find in the market. Without a skilled craftsman our imagination weaken and become dull. A tradition need craftsmen to fulfill dreams that belong to our common heritage. or dare we trust the fashion designer to dream it for us. What du the brazilian fashion designer know of a Norwegian winter? Why do we even bother to let other people export their excess goods to us? We must decide how we look, and what we are pleased to wear. In the end I became a shoemaker to fulfill my imagination. I do the same for my client.

Annonser

Gratulerer Sigbjørn Rua

Kategori: Donasjoner og premier, Skoen underveis | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 28. juni , 2016 kl. 14:53

I årets Lausdans klasse A, vant Sigbjørn Rua ett par målsauma sko.
All heder og ære.
Mer er ikke å si, enn å følge dette innlegget om du er spent på arbeidet.

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.