Bloggnorge.com // Harkmark sko og søm
Start blogg

Harkmark sko og søm

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Kategori: Arbeid med museumsgjenstander

Snipesko fra Valle

Kategori: Arbeid med museumsgjenstander | 0 kommentarer » - Publiser mandag 1. desember , 2014 kl. 12:39

 

NF 398A-48

NF 398A-48

Fra siden, her kan du tydelig se tunnell søm.

Fra siden, her kan du tydelig se tunnell søm.

Beskrivelse av overlær: Læret er 3 mm tykt.
Det er sømspor etter en reim som har ligget over vrista. Det er ikke lett å si om den reima har vært der fra starten eller om den har blitt sydd til en senere eier. En pumps er en sko som skal sitte på foten uten hjelp. Denne skoen har nok ikke sittet godt nok på en gang i tiden, og kanskje senere skiftet eier som har fjernet reima.
Tunnellsøm langs hele åpningen i skoen, tunnellsøm er en spannsøm som lager en «voll» eller fortetning i læret. Tunnellsømmen rammer inn pynten på forfoten, og skoen får et slags mokasin utseende. Den voldsomme skotuppen kalles snipe, denne kan plugges til skoen eller festes med tre sting helt oppe i tuppen.
Messingmaljer sett i mønster som pynt.
Tåspring er avstanden fra gulvet til under sålen på tåa, snipesko har gjerne et tåspring på 40 mm, på vanlige sko er dette oftest 15 mm. Dette kommer av at sålene på snipesko er for stive til å bøye seg når en går, og har derfor en «rulle» foran. Som tresko har.
Disse skoene har jernskoning på helen, det likner en hestesko og er 7 mm bred.

NF 1992-1812 KL, Bykle

NF 1992-1812 KL, Bykle

P1020773 Pumps fra Bykle, kjøpt av Nordiska Museet, Sverige. Senere deponert til Norsk Folkemuseum. De ble en gang solgt av Haslemo, Birgit Talleksen.
2 mm tykt overlær. Tunnellsøm langs kanten rammer inn pynten på forfoten. Messingmaljer som pynt. Hælkappen er usedvanlig høy og spiss på midten bak. Hælen er 12 mm høy -eller lav om du vil.
Overlæret ser gammelt og velbrukt ut, mens sålene og flikkene er nyere og nesten ikke brukt. Det virker som de er satt istand og satt bort.

NF 1992-1779 I

P1020798

Overlæret er helt klart nåtlet for hånd -Nåtle er å sy overlær til sko, et sært ord som hører til skomakerfaget. Tunnelømmen er sikkert nåtlet med vokset lin, De andre nåtlingene er kanskje lintråd satt inn med bek og voks. Bek hindrer forråtnelse og farger tråden svart.
Tåspringet er uvanlig høyt (70 mm), og hælkappene bak likeså. Skaftet er dratt helt frem til tåtuppen. Tunga er pyntet med utskjæringer og to gjennomgående hull. Innsiden av skoene er glatt, og en kan fort tro at disse er fóret, men det er kjøttsida ut narven inn! Ikke usedvanlig den gang, men nesten ikke kjent i moderne skoproduksjon.
Overlæret er meget godt brukt, men såler og flikker er nye og en ny jernskoning på hælene.

NF 1960-0429 AB

NF 1960-0429 AB

Tunnellsøm og spannsøm bak

Pauting, tunnellsøm og spannsøm bak

Valle
Her er kjøttsida ut og narven vender inn. En stor fordel med narven inn, er at narven ikke blir utsatt for samme type sliasje. Narven er den sterkeste delen av huden, og ved å vende den inn vil skoen slites slik at det sterkeste slites sist.
Kappefóret er nåtlet til med kastesøm på innsiden. Alle skoene i dette innlegget har samme slags kappefór også nåtlet til med kastesting. Ikke alle er festet like pent. Kappefor støtter opp overlæret slik at det blir stivere bak i hælen.
Pauting er mulig når læret er vått. en dytter og former læret slik at et mønster trer frem, når læret tørker vil det bli umulig å gjøre om. Messingmaljene er rammet inn av skår i læret.

Sålen er 4-5 mm tykk, Hælhøyden er foran 9 mm og 17 mm bak

Alle skoene er plugga i sålen og hælene. Noen av pluggene er så grove som 9 mm i diameter. De minste er 2 mm i diameter.

Annonser

Besøk på Folkemuseet juni 2014

Kategori: Arbeid med museumsgjenstander | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 25. november , 2014 kl. 17:08

I juni 2014 besøkte jeg Folkemuseets magasin, og fikk se 17-18 par sko over 2 dager.

Det var en stor variasjon i alder og herkomst. De viste et mangfold jeg ikke kjente til fra før. De bør settes i sammenheng med drakten og sin samtid. Noen sko er slitt gjennom generasjoner, andre er knapt nok brukt.

Her er et lite referat med bilde fra besøket.

Mokasin fra Voss, husflid

Mokasin fra Voss, husflid

Dette er et par mokasiner, med husflid mener jeg at de er laget av noen som ikke nødvendigvis var skomaker, for til dette trengs intet spesielt verktøy eller lester. De har preget dekor langs hele skaftet og på lokket. Foran under snøringen ligger en liten dusk.

NF:1949-1507 AB

NF:1949-1507 AB

Dette er et ubrukt par fra Møre og Romsdal. Overlæret er vel en slags pumps (overlær uten form for feste), men den har tunge, et mokasinlokk som pynt og en sløyfe festet med ei reim.

Besøket varte i to dager og jeg fikk mulighet til å gå videre i museet etter at jeg var ferdig i magasinet. I draktutstillingen står det mange par jeg kunne tenke meg å se på utenfor monter. Men det er omfattende å ta ut gjenstander fra utstillingene, og derfor må jeg belage meg på å vente til noe skal endres, eller de ansatte en gang skal gjøre monterene eller gjenstander rene. Det kan ta noen år sa de. Så neste steg er å ta for meg alle museer jeg kan finne, ett for ett.

 

Annonser

Sko fra Vågå, mars 2016

Kategori: Arbeid med museumsgjenstander, Skoen underveis | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 19. november , 2014 kl. 21:37

Jeg har bestemt meg for det neste paret sko jeg skal lage. Denne gangen med geiteskinn jeg er i gang med å berede selv.
Originalene kan du kanskje finne på digitalt museum, de heter NF-1907-0112 AC

 

P1020841 P1020845
Dette er ikke «et par» sko, men de er så like at de bor i samme eske i magasinet på Folkemuseet på Bygdøy.
De er foret med grov vadmål: et vevet og tovet ullstoff. Forlæret er kuhud med fell og skaftet er kanskje fettgarvet lær, som er nær 3 mm tykt. Jeg ser i papirene at disse en gang kom fra Bjølstad gård i Sel i Gudbrandsdalen, Oppland.
Langs kanten på skaftet er det preget inn blomster ringer og buer med stråler.

Ennå er jeg ikke kommet lenger enn tegnebordet med en bok jeg anskaffet meg via internett. Forhandleren heter Walrus shoe, og bøkene heter Last Designing and making manual, og Shoe and boot designing manual. Begge skrevet av George Koleff.

Jeg har til nå kun støttet meg på det jeg skrev ned da jeg tok skomakerskolen, og selv om det ble godt nok, har det alltid manglet en god lærebok i emnet: Konstruksjon og tegning av overlær til sko og støvler. I alle fall på norsk, men nå er det behovet dekket for min del. Om du er trygg på engelsk så er denne boken skrevet i et enkelt språk, det er en god hjelp når en tegner og konstruerer overlær til sko og støvler. Kan anbefales til alle på skomakerskolen og i lære.

Paret jeg skal lage skal ha 5 cm høy hæl. Skaftet skal snøres sammen med lisser av lær, Fòres med grønn vadmål, det er håndvevet av en student på HiT på Rauland. Med geiteskinn fra egen gård som topper det hele så gleder jeg meg til å vise hvordan arbeidet skrider frem.

4.januar 2016
Jeg er ferdig med 2 par overlær, som er laget med skoen fra Vågå som utgangspunkt.

Jeg endret fagen på fóret fra blå til grønn. Snøringen er sydd til utenpå og ikke i samme stykke som skaftet. Dette sparer materialer og gjør det mulig å flytte eller bytte den om reimene ikke passer til den som skal bruke skoene.

P1030493 P1030494
Overlæret ligger løst på lesten, neste steg er pinning av overlæret til lesten. Jeg skal ha en løs innleggsåle mellom lesten og binnsålene. Dette gjør det romsligere i skoen uten at jeg endrer på lesten. Jeg kan bruke tykkere sokker, enn det jeg kan uten tillegget. Eller ha i en deilig ullsåle som jeg kan ta ut om jeg vil.

8.februar 2016
Jeg har pinnet ferdig overlæret.
P1030531 Her ser du tydelig fóret i grønn vadmål.
P1030533 Nå ligger lagene slik: Grønt fór, brunt kappefór av lær (støtter tåformen fra å kollapse), lys brunt skinn som mellomfór og geiteskinn med fell som overlær.

P1030539 P1030540
Skoen til høyre er pinnet ferdig, skoen til venstre er ferdig sydd, og overflødig skinn som havner på innsiden er trimmer bort. Denne binnsømmen er spesiell, jeg har brukt renningsgarn fra Hillesvåg. En gammel rest med en klar rosa farge. Med bek på tråden blir den litt mørkere enn jeg trodde. Men den er rosa. Vanligvis har skogarn vært farget natur lin og noen grønne for å angi en særlig styrke, Noen bruker kanskje svart, men det er nytt for meg å bruke farger.

27.mars 2016
Skoene har gelenk av tre, eik. Jeg har valgt eik fordi det var så stivt.

Gelenk, støtter hulfoten

Gelenk, støtter hulfoten

Tåballen bygges med kork, gelenken dekkes med lær. Det er veldig viktig å bestemme hvordan skoen skal stå. Nå skal skoen få sin balanse. Jeg bestemmer hvor skoen skal lande i forhold til høgden på helene.
Skoene må lande på bakken likt opp mot hverandre, og likt foran og bak. Det hele faller tilbake på hvor skoen lander. Og hvordan den kan rulle jevnt og en anelse «flatt» frem mot tåa. Dette r noe som er best å vise. Men jeg har til gode å få det filmet. Avsømmen er samme som binnsømmen.
Jeg har vist flere bilder av avsøm, derfor hopper jeg rett på å bygge hælene.
IMG_1464
I alt bruker jeg 11 lag lær i hælene, med kransen. Lær er best å jobbe med når det er vått. Dette læret er som å skjære i våt leire. Når læret er vått virker ikke kontaktlim, men klister er suverent. Jeg bruker «Hirschkleber».
Hælene er fuktige underveis, lag for lag med klister og pinner. Når hælene er ferdig bygget og profilen skåret grovt til, setter jeg skoene i press. De står i press over natten, så setter jeg på gummiflikken.

IMG_1461 Nå har jeg tid til å vente på at hælene tørker, og jeg fletter lisser med dusk av ullgarn. I ene enden henger en dusk. Jeg kan jo lage flere lisser, og farger vil endre hele skoen.
Ferdig med utpuss og farge på hælene og sålekanten.
Jeg savner en lysere brun, men jeg har ikke det ennå. Det er en enkel jobb å male om fargen på sålekant og hæler, så jeg velger å heller endre dette senere.
IMG_1469 IMG_1475 IMG_1471 IMG_1476
Hjerter satt sammen i en sirkel, likner blomstene som ble stemplet inn i originalene.
Ja jeg valgte å la en brun hårtust å snike seg inn på siden av venstre sko.
Dette er et par jeg skal bruke selv, og jeg liker at det er litt usymmetrisk.

 

 

Annonser

Sko til Folkedrakt

Kategori: Arbeid med museumsgjenstander | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 14. november , 2013 kl. 21:32

Det er jo litt rart med denne spenneskoen til bunad. Hvor kommer den fra og hvorfor er det bare ett slag? Kort fortalt er spenneskoen til bunad et produkt fra teateret i 1880 -årenes England. Spenneskoen var del av et kostyme som skulle gjengi moten på 1700-tallet og denne enkle modellen falt senere i smak blant de som lette etter sko til bunaden sin. Hulda Garborg arbeidet med nasjonale drakter og symboler, jeg kan ikke si for sikkert at hun satte disse skoene i sammenheng med de nye nasjonale draktene og symbolene, men de falt i smak og har blitt til «bunadskoen», fremfor noen.
For bare 10-15 år siden, var det helt ukjent for meg at draktmaterialet fra før industriens tid var så rikt. Mangfoldet var stort i alle landets regioner. Og mange dyktige fagfolk har arbeidet lang tid for å bringe skattene opp i dagen.
Hvordan så sko ut på bygdene for 150 år siden? Det er et spennende prosjekt som vil ta mange år å arbeide med. Jeg kan anbefale Ernfrid Jähvert «Skomod och skotillverkning», June Swann «History of footwear in Norway, Sweeden and Finland»,og om du søker i digitalt museum på nett vil du finne mange sko som står langt unna klassikeren til Klaveness og Tyrihans.

De tre slagene jeg undersøker for tiden kalles dufsesko, krotasko og snipesko.
Foreløpig har jeg undersøkt 6 par sko ved folkemuseet på Bygdøy, og disse skal jeg bruke som kildemateriale i mitt arbeide.

NF-1895-0259K

NF-1895-0259K

Ett par krotasko som er dekorert med søm. Sømmen er meget pen og nøyaktig. Paret er godt laget og pent brukt.
Snipesko fra Setesdalen
Snipesko

De er veldig grove, overlæret er 3mm tykt, de er uten for. Maljene er av messing, tunnel-søm langs skaftet, den ligger helt frem til tåa.

Snipesko

Snipesko

Dufsesko

Dufseskoen er en spesialitet fra Øst Telemark og hører til beltestakken.
Ingrid Dillekås, arbeidet med blant annet denne typen sko til folkedrakt. Hun gikk dessverre bort i September 2013.
Arbeidet blir ført videre av flere unge skomakere, som ønsker å arbeide med dette kildematerialet, jeg heldigvis ikke alene her. Ingrid satte lys på en tradisjon som ble vrien å videreføre, og var med å puste liv i drakten som helhet, da hun arbeidet med drakt og sko. Det er mange fine bilder av hennes sko i «BUNAD».
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.