Bloggnorge.com // Harkmark sko og søm
Start blogg

Harkmark sko og søm

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

3
februar 2016
Kategori: Skoen underveis | 1 kommentar » - kl. 21:46

I dag satte jeg siste spikeren i hælen og kunne avbilde skoene etter en tid under produksjon.
Jeg har brukt dem på lesten og stilt dem ut som halvferdige for å vise hvordan sko ser ut underveis, som en slags sko ultralyd. Slik har jeg hatt dem i snart to år, men det er enda morsommere å være ferdig.

Overlæret er lilla storfe, foret av natur kalv. Med sømmer i overlæret som pynt og stor stas. med kors og røde maljer på pløsen/tunga, og blå maljer i snøringen. Og blå tittekant/beeding i kanten i skaftet.
jeg mener at sko skal få flotte seg med pynt, og stas. Dusk av ullgarn, må settes på til slutt for å ikke bli ødelagt underveis.

Overlær, november 2013

Overlær, november 2013

P1020494

Overlær pinnet og sydd til binnsålen med rand, mars 2014.

P1020502

Skoen sett fra undersiden, binnsåle, rand.

IMG_1383

I går, skoene ferdig laget, og står i press for å sette hælen. Den alt for store gummiflikken er ikke festet ennå, en siste justering før sålekant og hæler males og får sin finish med farge, voks og krem.

IMG_1391 IMG_1394
Så endelig klare med sort sålekant og hæler, med brune dekksåler over binnsålen innvendig og dusk på tuppen. Dusk eller dufs – dufsesko i Øst Telemark tradisjonen. Etter eget hode og hjerte.

 

17
januar 2016
Kategori: Foredrag og kurs | 0 kommentarer » - kl. 13:26

Jeg skal holde et foredrag på Vinje Husflidslag den 27. Janur 2016 kl 19-20.

Jeg kan gi et omtrentlig program for denne kvelden.

Moderne sko, deres feil, mangler, materialer, og ofte håpløse design. Hvordan feil i alle disse er en katastrofe, hvor dårlig kvalitet alltid er utfallet av manglende kunnskap. Jeg viser ikke bilder på skjerm, men tar heller med noe jeg kan vise til og dere kan se på.
Med moderne sko i minne tar jeg dere med inn i hva jeg skal tenke på når jeg tegner sko. Hvordan kan dere dra nytte av dette neste gang dere vil kjøpe sko.
Pris og kvalitet- En spennende historie fra virkeligheten.

Historie. Hvilke sko hører til de gamle folkedraktene? Dufsesko, krotasko snipesko. Brureskoen fra 1850 årene frå Vinje i Telemark. Den ligger godt i HiT sitt magasin på Rauland. Disse brukte jeg i to oppgaver på Høgskolen, dere får se oppgavene og tekstene jeg skrev i 2011.

Nupereller, jeg forteller kort om denne meget elegante teknikken. Litt om kurs i nupereller.
Jeg tar med arbeid og prøvelapper jeg har hatt i tankene, hendene og så på kroppen. Og til slutt litt om samarbeidet med Marie Ridderhus og hennes arbeid med mine nupereller i sølv.

Jeg tar med noe som jeg har for salg året rundt. Nøkkelpunger, pengebelter, belter og håndleddskydd i lær.
Alt klemt inn i en liten klokketime. Og jeg svarer gjerne på spersmål etterpå.

17
januar 2016
Kategori: Små sko til utstilling | 0 kommentarer » - kl. 13:02

I dag er jeg klar med ett par sko fra Voss, Hardanger. Et par sko som tilsvarer skoene fra Voss kommer også fra Agder. Hvordan disse henger sammen vet jeg ikke.

P1030495

Binnsålen er pinnet til lesten, overlæret kan pinnes til.

P1030498

Dette er binnsøm i binnsålen. Tråden er av lin med 3 kårder(enkle tråder).

P1030499

Den venstre skoen på bildet har binnsømmen ferdig om hele sålekanten, den høyre er pinnettil lesten.

P1030500

Dette er et veldig nyttig verktøy. Jeg holder lesten fast med ei spannereim(svart) som strammes med foten mot gulvet. Arbeidet ligger i ro i samme høyde underveis i arbeidet og fjøla hviler på fanget.

P1030501

Mellom binnsålen og yttersålen trengs gelenk, Den bygger skoen og stiver av delen av skoen som ikke når bakken. Her bygger jeg gelenken av kork. Jeg limer med gummimelk, ikke kontaktlim.

P1030503

Avsøm langs sålekanten, sømmen legges inn i en syleppe, som kan legges ned over sømmen, slik at den ikke blir skadet av bruken.

P1030524

Skoene er klare. Overlæret er pusset med klar skokrem fra Kiwi, akkurat denne er jeg ikke så begeistret for, den blir for hvit, og ikke klar.

Originalene har snøring knyttet i sløyfe i de midterste hullene. Men overlæret er så åpent at dette var pynt og ingen egentlig snøring.

1
desember 2015
Kategori: Foredrag og kurs | 1 kommentar » - kl. 11:53

Jeg ble kontaktet av en kvinne fra «Anno», et program i NRK Fjernsynet. Hun lette etter noen som kunne fortelle om sko og skomakerverksted fra tidlig 1700-tallet. Det var et ønske å ha sko å vise frem under filmingen fra den tiden, men som vi kom fram tiler det ikke lett å finne sko som er så gamle.  Jeg tok med bøker egne sko, noen modeller som gjør det lettere å se hva som gjør en sko.
Nå vil ikke jeg avsløre hva som ble sagt på film, det kan vi komme tilbake til, når jeg vet hvilken sending dette opptaket blir sendt i. Det kommer på NRK våren 2016.
Selve filmingen ble til på et kollektiv for kunstnere i Fredrikstad «Nebbet».
Der har en tidligere medelev fra Skomakerskolen i Fredrikstad og kollega skomaker sitt verksted. Elisabeth Thorsen.
P1030401

Det ble et gledelig gjennsyn, og en gjenforening 9 år etter skolestart på Plus høsten 2006.

Bildet er tatt på verkstedet hennes, samme dag som innslaget «Anno» ble filmet.

4. Januar.

Den første episoden kom jeg på skjermen med feil navn, jeg er ikke historiker, bortsett fra akkurat der og da. Jeg er skomaker med svennebrev.
Altså Kvinne i grønt, Dina Harkmark Lie, skomakerus proffessionalis.
Den andre skomakeren som underviste er altså ikke meg.

Fra 1. mars 2016 vil verkstedet være klart til å ta i mot bestilling på håndlagede sko.

Jeg skal arbeide for å ha prototyper av sko å vise frem til Landskappleiken 2016, noe for salg, og noe som kan bestilles  og sendes.

De gamle maskinene hentet jeg og mannen min fra Skomager S.Kalleklev verkstedet der S. Å. Moldestad har drevet skomaker verksted i Bergen sentrum. Verkstedet ble opprettet i 1887 og skal legge ned neste år. Å komme inn i dette lokalet var enestående. Skomakermaskinene har stått der siden de kom i bruk på 1930,-40, og -50 -tallet. Her ser du en avsømmaskin.
P1030464

Moldestad viste oss hvordan maskinene skal brukes, han har jo brukt dem, det er ikke mange som behersker slike maskiner i dag.
Nå har jeg pusset disse maskinene rene nok, og satte dem inn med olje slik at de tåler å stå lagret til verkstedet er klart.
Det vil ta noen år ennå.

 

1
desember 2014

 

NF 398A-48

NF 398A-48

Fra siden, her kan du tydelig se tunnell søm.

Fra siden, her kan du tydelig se tunnell søm.

Beskrivelse av overlær: Læret er 3 mm tykt.
Det er sømspor etter en reim som har ligget over vrista. Det er ikke lett å si om den reima har vært der fra starten eller om den har blitt sydd til en senere eier. En pumps er en sko som skal sitte på foten uten hjelp. Denne skoen har nok ikke sittet godt nok på en gang i tiden, og kanskje senere skiftet eier som har fjernet reima.
Tunnellsøm langs hele åpningen i skoen, tunnellsøm er en spannsøm som lager en «voll» eller fortetning i læret. Tunnellsømmen rammer inn pynten på forfoten, og skoen får et slags mokasin utseende. Den voldsomme skotuppen kalles snipe, denne kan plugges til skoen eller festes med tre sting helt oppe i tuppen.
Messingmaljer sett i mønster som pynt.
Tåspring er avstanden fra gulvet til under sålen på tåa, snipesko har gjerne et tåspring på 40 mm, på vanlige sko er dette oftest 15 mm. Dette kommer av at sålene på snipesko er for stive til å bøye seg når en går, og har derfor en «rulle» foran. Som tresko har.
Disse skoene har jernskoning på helen, det likner en hestesko og er 7 mm bred.

NF 1992-1812 KL, Bykle

NF 1992-1812 KL, Bykle

P1020773 Pumps fra Bykle, kjøpt av Nordiska Museet, Sverige. Senere deponert til Norsk Folkemuseum. De ble en gang solgt av Haslemo, Birgit Talleksen.
2 mm tykt overlær. Tunnellsøm langs kanten rammer inn pynten på forfoten. Messingmaljer som pynt. Hælkappen er usedvanlig høy og spiss på midten bak. Hælen er 12 mm høy -eller lav om du vil.
Overlæret ser gammelt og velbrukt ut, mens sålene og flikkene er nyere og nesten ikke brukt. Det virker som de er satt istand og satt bort.

NF 1992-1779 I

P1020798

Overlæret er helt klart nåtlet for hånd -Nåtle er å sy overlær til sko, et sært ord som hører til skomakerfaget. Tunnelømmen er sikkert nåtlet med vokset lin, De andre nåtlingene er kanskje lintråd satt inn med bek og voks. Bek hindrer forråtnelse og farger tråden svart.
Tåspringet er uvanlig høyt (70 mm), og hælkappene bak likeså. Skaftet er dratt helt frem til tåtuppen. Tunga er pyntet med utskjæringer og to gjennomgående hull. Innsiden av skoene er glatt, og en kan fort tro at disse er fóret, men det er kjøttsida ut narven inn! Ikke usedvanlig den gang, men nesten ikke kjent i moderne skoproduksjon.
Overlæret er meget godt brukt, men såler og flikker er nye og en ny jernskoning på hælene.

NF 1960-0429 AB

NF 1960-0429 AB

Tunnellsøm og spannsøm bak

Pauting, tunnellsøm og spannsøm bak

Valle
Her er kjøttsida ut og narven vender inn. En stor fordel med narven inn, er at narven ikke blir utsatt for samme type sliasje. Narven er den sterkeste delen av huden, og ved å vende den inn vil skoen slites slik at det sterkeste slites sist.
Kappefóret er nåtlet til med kastesøm på innsiden. Alle skoene i dette innlegget har samme slags kappefór også nåtlet til med kastesting. Ikke alle er festet like pent. Kappefor støtter opp overlæret slik at det blir stivere bak i hælen.
Pauting er mulig når læret er vått. en dytter og former læret slik at et mønster trer frem, når læret tørker vil det bli umulig å gjøre om. Messingmaljene er rammet inn av skår i læret.

Sålen er 4-5 mm tykk, Hælhøyden er foran 9 mm og 17 mm bak

Alle skoene er plugga i sålen og hælene. Noen av pluggene er så grove som 9 mm i diameter. De minste er 2 mm i diameter.

I juni 2014 besøkte jeg Folkemuseets magasin, og fikk se 17-18 par sko over 2 dager.

Det var en stor variasjon i alder og herkomst. De viste et mangfold jeg ikke kjente til fra før. De bør settes i sammenheng med drakten og sin samtid. Noen sko er slitt gjennom generasjoner, andre er knapt nok brukt.

Her er et lite referat med bilde fra besøket.

Mokasin fra Voss, husflid

Mokasin fra Voss, husflid

Dette er et par mokasiner, med husflid mener jeg at de er laget av noen som ikke nødvendigvis var skomaker, for til dette trengs intet spesielt verktøy eller lester. De har preget dekor langs hele skaftet og på lokket. Foran under snøringen ligger en liten dusk.

NF:1949-1507 AB

NF:1949-1507 AB

Dette er et ubrukt par fra Møre og Romsdal. Overlæret er vel en slags pumps (overlær uten form for feste), men den har tunge, et mokasinlokk som pynt og en sløyfe festet med ei reim.

Besøket varte i to dager og jeg fikk mulighet til å gå videre i museet etter at jeg var ferdig i magasinet. I draktutstillingen står det mange par jeg kunne tenke meg å se på utenfor monter. Men det er omfattende å ta ut gjenstander fra utstillingene, og derfor må jeg belage meg på å vente til noe skal endres, eller de ansatte en gang skal gjøre monterene eller gjenstander rene. Det kan ta noen år sa de. Så neste steg er å ta for meg alle museer jeg kan finne, ett for ett.

 

Jeg har bestemt meg for det neste paret sko jeg skal lage. Denne gangen med geiteskinn jeg er i gang med å berede selv.
Originalene kan du kanskje finne på digitalt museum, de heter NF-1907-0112 AC

 

P1020841 P1020845
Dette er ikke «et par» sko, men de er så like at de bor i samme eske i magasinet på Folkemuseet på Bygdøy.
De er foret med grov vadmål: et vevet og tovet ullstoff. Forlæret er kuhud med fell og skaftet er kanskje fettgarvet lær, som er nær 3 mm tykt. Jeg ser i papirene at disse en gang kom fra Bjølstad gård i Sel i Gudbrandsdalen, Oppland.
Langs kanten på skaftet er det preget inn blomster ringer og buer med stråler.

Ennå er jeg ikke kommet lenger enn tegnebordet med en bok jeg anskaffet meg via internett. Forhandleren heter Walrus shoe, og bøkene heter Last Designing and making manual, og Shoe and boot designing manual. Begge skrevet av George Koleff.

Jeg har til nå kun støttet meg på det jeg skrev ned da jeg tok skomakerskolen, og selv om det ble godt nok, har det alltid manglet en god lærebok i emnet: Konstruksjon og tegning av overlær til sko og støvler. I alle fall på norsk, men nå er det behovet dekket for min del. Om du er trygg på engelsk så er denne boken skrevet i et enkelt språk, det er en god hjelp når en tegner og konstruerer overlær til sko og støvler. Kan anbefales til alle på skomakerskolen og i lære.

Paret jeg skal lage skal ha 5 cm høy hæl. Skaftet skal snøres sammen med lisser av lær, Fòres med grønn vadmål, det er håndvevet av en student på HiT på Rauland. Med geiteskinn fra egen gård som topper det hele så gleder jeg meg til å vise hvordan arbeidet skrider frem.

4.januar 2016
Jeg er ferdig med 2 par overlær, som er laget med skoen fra Vågå som utgangspunkt.

Jeg endret fagen på fóret fra blå til grønn. Snøringen er sydd til utenpå og ikke i samme stykke som skaftet. Dette sparer materialer og gjør det mulig å flytte eller bytte den om reimene ikke passer til den som skal bruke skoene.

P1030493 P1030494
Overlæret ligger løst på lesten, neste steg er pinning av overlæret til lesten. Jeg skal ha en løs innleggsåle mellom lesten og binnsålene. Dette gjør det romsligere i skoen uten at jeg endrer på lesten. Jeg kan bruke tykkere sokker, enn det jeg kan uten tillegget. Eller ha i en deilig ullsåle som jeg kan ta ut om jeg vil.

8.februar 2016
Jeg har pinnet ferdig overlæret.
P1030531 Her ser du tydelig fóret i grønn vadmål.
P1030533 Nå ligger lagene slik: Grønt fór, brunt kappefór av lær (støtter tåformen fra å kollapse), lys brunt skinn som mellomfór og geiteskinn med fell som overlær.

P1030539 P1030540
Skoen til høyre er pinnet ferdig, skoen til venstre er ferdig sydd, og overflødig skinn som havner på innsiden er trimmer bort. Denne binnsømmen er spesiell, jeg har brukt renningsgarn fra Hillesvåg. En gammel rest med en klar rosa farge. Med bek på tråden blir den litt mørkere enn jeg trodde. Men den er rosa. Vanligvis har skogarn vært farget natur lin og noen grønne for å angi en særlig styrke, Noen bruker kanskje svart, men det er nytt for meg å bruke farger.

27.mars 2016
Skoene har gelenk av tre, eik. Jeg har valgt eik fordi det var så stivt.

Gelenk, støtter hulfoten

Gelenk, støtter hulfoten

Tåballen bygges med kork, gelenken dekkes med lær. Det er veldig viktig å bestemme hvordan skoen skal stå. Nå skal skoen få sin balanse. Jeg bestemmer hvor skoen skal lande i forhold til høgden på helene.
Skoene må lande på bakken likt opp mot hverandre, og likt foran og bak. Det hele faller tilbake på hvor skoen lander. Og hvordan den kan rulle jevnt og en anelse «flatt» frem mot tåa. Dette r noe som er best å vise. Men jeg har til gode å få det filmet. Avsømmen er samme som binnsømmen.
Jeg har vist flere bilder av avsøm, derfor hopper jeg rett på å bygge hælene.
IMG_1464
I alt bruker jeg 11 lag lær i hælene, med kransen. Lær er best å jobbe med når det er vått. Dette læret er som å skjære i våt leire. Når læret er vått virker ikke kontaktlim, men klister er suverent. Jeg bruker «Hirschkleber».
Hælene er fuktige underveis, lag for lag med klister og pinner. Når hælene er ferdig bygget og profilen skåret grovt til, setter jeg skoene i press. De står i press over natten, så setter jeg på gummiflikken.

IMG_1461 Nå har jeg tid til å vente på at hælene tørker, og jeg fletter lisser med dusk av ullgarn. I ene enden henger en dusk. Jeg kan jo lage flere lisser, og farger vil endre hele skoen.
Ferdig med utpuss og farge på hælene og sålekanten.
Jeg savner en lysere brun, men jeg har ikke det ennå. Det er en enkel jobb å male om fargen på sålekant og hæler, så jeg velger å heller endre dette senere.
IMG_1469 IMG_1475 IMG_1471 IMG_1476
Hjerter satt sammen i en sirkel, likner blomstene som ble stemplet inn i originalene.
Ja jeg valgte å la en brun hårtust å snike seg inn på siden av venstre sko.
Dette er et par jeg skal bruke selv, og jeg liker at det er litt usymmetrisk.

 

 

24
oktober 2014
Kategori: Skoen underveis | 0 kommentarer » - kl. 13:30

Etter binnsøm, kan skoen få gelenk fra ballepunktet og bakover, og ballær fra ballepunkt fram til tåa.
Gelenken støtter fotbuen som går fra hælen foran til ballepunktet. Fotbuen vil ikke holde seg over bakken om gelenken ikke er stiv nok. I moderne sko er gelenken et smalt stykke metall, fordi binnsålen og gelenken er av PAPP! En skikkelig gelenk er av et så stivt lær at ekstra støtte ikke trengs.

Gelenken ligger løst, og festes med treplugg. Her er sko med verktøy til å feste og forme gelenk.

Gelenken ligger løst, og festes med treplugg. Her er sko med verktøy til å feste og forme gelenk.

Gelenken ligger altså mellom binnsålen og den ytre sålen, og gir form og støtte til fotbuen.
Tråden til avsømmen blir snodd sammen av 5 kårder/tråder lingarn. I hver ende settes fast en bust av nylonfiskesén. Tråden får et lag bek og bivoks, derav navnet bekatråd. Sømmen ligger i en liten renne i sålen, denne kalles sømleppe som til slutt legges ned over sømmen og verner den mot slitasje.

Asøm med bekatråd

Avsøm med bekatråd

Sømleppa før den legges ned over sømmen.

Sømleppa før den legges ned over sømmen.

 

Jeg fikk ideen i fjor da jeg var på kappleik i Seljord september 2013. Premiene i kappleiken var blandt annet;
malerier, rosemalte boller og fat, og knapper. Da kunne vel jeg donere en premie jeg og!

Premien som er gitt til kappleiken er en symbolsk premie. Det er et par sko i størrelse 21, når vinneren har fått 3 napp i premien (vunnet den 3 ganger), er den endelig vunnet. Den som vinner får et par sko målsydd etter sine føtter. Derfor er det ekstra kjekt for meg at kategorien der premien befinner seg er A-klasse dans; folkedans er en sjelevarmer.

De små skoene er laget etter sko som kommer fra Hedemark, nermere grensa til Svergie.
(www.skotjänst.se) Sverige og Norge har fellestrekk i folkedraktene og sko fra før industrien kom.)
En stor klaff ligger over vrista, pyntet med hullmønster, søm og farger. Disse skoene er plugget i sålen. Jeg kan si høyt at det er første gang jeg har gjort dette, og randsøm er min sterkeste side i skomakerfaget. Vinneren får randsydde eller beksydde sko. Begge teknikkene egner seg til historisk og moderne sko.

Jeg er også opptatt av at vinneren kan velge sko til sin drakt, og det gjør det kjempespennede å følge med på vinnerene i årene som kommer. Et sakte kappløp.

Årets vinner er Hege Weseth fra Numedal spel og dansarlag.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.