Bloggnorge.com // Harkmark sko og søm
Start blogg

Harkmark sko og søm

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

14
november 2013

Det er jo litt rart med denne spenneskoen til bunad. Hvor kommer den fra og hvorfor er det bare ett slag? Kort fortalt er spenneskoen til bunad et produkt fra teateret i 1880 -årenes England. Spenneskoen var del av et kostyme som skulle gjengi moten på 1700-tallet og denne enkle modellen falt senere i smak blant de som lette etter sko til bunaden sin. Hulda Garborg arbeidet med nasjonale drakter og symboler, jeg kan ikke si for sikkert at hun satte disse skoene i sammenheng med de nye nasjonale draktene og symbolene, men de falt i smak og har blitt til «bunadskoen», fremfor noen.
For bare 10-15 år siden, var det helt ukjent for meg at draktmaterialet fra før industriens tid var så rikt. Mangfoldet var stort i alle landets regioner. Og mange dyktige fagfolk har arbeidet lang tid for å bringe skattene opp i dagen.
Hvordan så sko ut på bygdene for 150 år siden? Det er et spennende prosjekt som vil ta mange år å arbeide med. Jeg kan anbefale Ernfrid Jähvert «Skomod och skotillverkning», June Swann «History of footwear in Norway, Sweeden and Finland»,og om du søker i digitalt museum på nett vil du finne mange sko som står langt unna klassikeren til Klaveness og Tyrihans.

De tre slagene jeg undersøker for tiden kalles dufsesko, krotasko og snipesko.
Foreløpig har jeg undersøkt 6 par sko ved folkemuseet på Bygdøy, og disse skal jeg bruke som kildemateriale i mitt arbeide.

NF-1895-0259K

NF-1895-0259K

Ett par krotasko som er dekorert med søm. Sømmen er meget pen og nøyaktig. Paret er godt laget og pent brukt.
Snipesko fra Setesdalen
Snipesko

De er veldig grove, overlæret er 3mm tykt, de er uten for. Maljene er av messing, tunnel-søm langs skaftet, den ligger helt frem til tåa.

Snipesko

Snipesko

Dufsesko

Dufseskoen er en spesialitet fra Øst Telemark og hører til beltestakken.
Ingrid Dillekås, arbeidet med blant annet denne typen sko til folkedrakt. Hun gikk dessverre bort i September 2013.
Arbeidet blir ført videre av flere unge skomakere, som ønsker å arbeide med dette kildematerialet, jeg heldigvis ikke alene her. Ingrid satte lys på en tradisjon som ble vrien å videreføre, og var med å puste liv i drakten som helhet, da hun arbeidet med drakt og sko. Det er mange fine bilder av hennes sko i «BUNAD».
6
november 2013
Kategori: Eget arbeide | 0 kommentarer » - kl. 21:20

Mai 2008 flyttet jeg til Oslo, der jeg jobbet daglig på Tveita skorep. og nøkkelservice.
Min sjef var Sadrettin Surbehan (opprinnelig fra Tyrkia), en vennlig og tålmodig mann.
Jeg setter stor pris på erfaringen fra Tveita, for det var en trivelig arbeidsplass, og mye erfaring å hente fra moderne skoreparasjon.

Jan Petter Myhre har satt spor i arbeidet.

Jan Petter Myhre har satt spor i arbeidet.

Underveis sommeren 2008 skisset jeg  flere sko, og satte til side de villeste påfunn fra skoletiden. Det er tross alt 40 effektive arbeidstimer i et par sko. Det begrenser litt, når spesielle sko gjerne krever sin anledning.

Men sko til kostymer har alltid hatt en dragning på meg, så jeg laget sko i anledning filmen «The dark knight»

Batman og fotform. Det er ikke hverdagskost.

Batman og fotform. Det er ikke hverdagskost.

Etter hvert fikk jeg gjøre et fint oppdrag for Myhre. En student som kjente til Myhres verksted ønsket seg sko. Han formidlet derfor oppdraget til meg. Det var en lærerik prosess for meg og kunden. En del av oppdraget var hennes oppfølging og beskrivelse av skomakerhåndverket. Denne beskrivelsen ble til hennes hovedoppgave, der jeg laget et par sko til Sunnfjord drakten.
En del av historien om tiden i Oslo er at jeg var til tider hardt rammet av eksem, dette satte sitt preg på hverdagen, og jeg valgte til slutt å si opp jobben på Tveita, og flyttet til den trygge havn i Haugesund.
Dette gjorde jeg julen 2009, og fikk laget to par mens jeg hadde verksted på loftet til min farmor våren 2010.

De omvendte skoa

De omvendte skoa, ble laget til et teaterstykke. Deres mening var å sette spørsmål ved sexy høye hæler.
Ja, det går greit å gå i dem. Dette er et lite punktum for «eksentriske sko».
Platåsålen hever hælene 10 cm fra gulvet, og  tærne 17 cm fra gulvet.

 

6
november 2013
Kategori: Eget arbeide | 0 kommentarer » - kl. 20:25

Jeg fik ideen om yrket, av en venn i Seljord, hun leste en artikkel om Ingrid Dillekås i «Bunad».
Det håndverket var noe for meg. Jeg fikk møte Ingrid i påsketider i 2006 og søkte til Plus samme høst.

Dette er en kort oversikt over sko jeg har laget med Stein Peterson som lærer. Det 3 første par er laget mest for å lære om hvordan en sko skal bygges, med alle delene, og deres funksjoner.

Beksøm i binnsåle

Beksøm i binnsåle

Senere fikk jeg mast meg til å sy sålene til overlæret med beksøm. Par nr. 4

Sommeren 2007 laget jeg 3 par på egenhånd og tegnet flere skisser av sko jeg ønsket å lage.

De er pinnet, og sålene skal sys til overlæret.

De er pinnet, og sålene skal sys til overlæret.

Dragesko med strikk midt foran.

Dragesko med strikk midt foran.

Høsten hadde jeg klemt inn to arbeidsuker hos to ulike skomakere i Oslo sentrum.

Everest sko i Kirkeveien.

Dagestad i Josefinesgate.

Våren 2008 kjente jeg på hvilke retninger jeg ønsket meg i. Jan Petter Myhre i Oslo, eller Ingid Dillekås i Hovin. Jeg fikk Jan Petter Myhre som mentor, og flyttet til Oslo i mai 2008. Jeg fikk jobb som skomaker på Tveita skorep. og nøkkelservice.
-På Plus lærer elevene på skomakerlinja også ortopediske justeringer som kan utføres i vanlig skomakerverksted, der kunden betaler hele kalaset. Staten støtter mennesker med lidelser i ben og føtter, med spesialtilpassede sko laget av ortoped. Derfor har en skomaker noe kjennskap til vonter og ugreie i bein og føtter, men ikke nok til å lage ortopediske sko.

Skomakerfaget i dag handler mest om reparasjon av sko. En kan jo lure om kvaliteten på moderne sko, med binnsåler i papp og yttersåler i plast er verd å stelle på…
Du som kjøper sko er nødt til å tenke kvalitet før pris, men det er ikke alltid god kvalitet ligger i høy pris.

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.