I juni 2014 besøkte jeg Folkemuseets magasin, og fikk se 17-18 par sko over 2 dager.

Det var en stor variasjon i alder og herkomst. De viste et mangfold jeg ikke kjente til fra før. De bør settes i sammenheng med drakten og sin samtid. Noen sko er slitt gjennom generasjoner, andre er knapt nok brukt.

Her er et lite referat med bilde fra besøket.

Mokasin fra Voss, husflid

Dette er et par mokasiner, med husflid mener jeg at de er laget av noen som ikke nødvendigvis var skomaker, for til dette trengs intet spesielt verktøy eller lester. De har preget dekor langs hele skaftet og på lokket. Foran under snøringen ligger en liten dusk.

NF:1949-1507 AB

Dette er et ubrukt par fra Møre og Romsdal. Overlæret er vel en slags pumps (overlær uten form for feste), men den har tunge, et mokasinlokk som pynt og en sløyfe festet med ei reim.

Besøket varte i to dager og jeg fikk mulighet til å gå videre i museet etter at jeg var ferdig i magasinet. I draktutstillingen står det mange par jeg kunne tenke meg å se på utenfor monter. Men det er omfattende å ta ut gjenstander fra utstillingene, og derfor må jeg belage meg på å vente til noe skal endres, eller de ansatte en gang skal gjøre monterene eller gjenstander rene. Det kan ta noen år sa de. Så neste steg er å ta for meg alle museer jeg kan finne, ett for ett.

Jeg har bestemt meg for det neste paret sko jeg skal lage. Denne gangen med geiteskinn jeg er i gang med å berede selv.
Originalene kan du kanskje finne på digitalt museum, de heter NF-1907-0112 AC

 
Dette er ikke «et par» sko, men de er så like at de bor i samme eske i magasinet på Folkemuseet på Bygdøy.
De er foret med grov vadmål: et vevet og tovet ullstoff. Forlæret er kuhud med fell og skaftet er kanskje fettgarvet lær, som er nær 3 mm tykt. Jeg ser i papirene at disse en gang kom fra Bjølstad gård i Sel i Gudbrandsdalen, Oppland.
Langs kanten på skaftet er det preget inn blomster ringer og buer med stråler.

Ennå er jeg ikke kommet lenger enn tegnebordet med en bok jeg anskaffet meg via internett. Forhandleren heter Walrus shoe, og bøkene heter Last Designing and making manual, og Shoe and boot designing manual. Begge skrevet av George Koleff.

Jeg har til nå kun støttet meg på det jeg skrev ned da jeg tok skomakerskolen, og selv om det ble godt nok, har det alltid manglet en god lærebok i emnet: Konstruksjon og tegning av overlær til sko og støvler. I alle fall på norsk, men nå er det behovet dekket for min del. Om du er trygg på engelsk så er denne boken skrevet i et enkelt språk, det er en god hjelp når en tegner og konstruerer overlær til sko og støvler. Kan anbefales til alle på skomakerskolen og i lære.

Paret jeg skal lage skal ha 5 cm høy hæl. Skaftet skal snøres sammen med lisser av lær, Fòres med grønn vadmål, det er håndvevet av en student på HiT på Rauland. Med geiteskinn fra egen gård som topper det hele så gleder jeg meg til å vise hvordan arbeidet skrider frem.

4.januar 2016
Jeg er ferdig med 2 par overlær, som er laget med skoen fra Vågå som utgangspunkt.

Jeg endret fagen på fóret fra blå til grønn. Snøringen er sydd til utenpå og ikke i samme stykke som skaftet. Dette sparer materialer og gjør det mulig å flytte eller bytte den om reimene ikke passer til den som skal bruke skoene.

 
Overlæret ligger løst på lesten, neste steg er pinning av overlæret til lesten. Jeg skal ha en løs innleggsåle mellom lesten og binnsålene. Dette gjør det romsligere i skoen uten at jeg endrer på lesten. Jeg kan bruke tykkere sokker, enn det jeg kan uten tillegget. Eller ha i en deilig ullsåle som jeg kan ta ut om jeg vil.

8.februar 2016
Jeg har pinnet ferdig overlæret.
 Her ser du tydelig fóret i grønn vadmål.
 Nå ligger lagene slik: Grønt fór, brunt kappefór av lær (støtter tåformen fra å kollapse), lys brunt skinn som mellomfór og geiteskinn med fell som overlær.

Skoen til høyre er pinnet ferdig, skoen til venstre er ferdig sydd, og overflødig skinn som havner på innsiden er trimmer bort. Denne binnsømmen er spesiell, jeg har brukt renningsgarn fra Hillesvåg. En gammel rest med en klar rosa farge. Med bek på tråden blir den litt mørkere enn jeg trodde. Men den er rosa. Vanligvis har skogarn vært farget natur lin og noen grønne for å angi en særlig styrke, Noen bruker kanskje svart, men det er nytt for meg å bruke farger.

27.mars 2016
Skoene har gelenk av tre, eik. Jeg har valgt eik fordi det var så stivt.

Gelenk, støtter hulfoten

Tåballen bygges med kork, gelenken dekkes med lær. Det er veldig viktig å bestemme hvordan skoen skal stå. Nå skal skoen få sin balanse. Jeg bestemmer hvor skoen skal lande i forhold til høgden på helene.
Skoene må lande på bakken likt opp mot hverandre, og likt foran og bak. Det hele faller tilbake på hvor skoen lander. Og hvordan den kan rulle jevnt og en anelse «flatt» frem mot tåa. Dette r noe som er best å vise. Men jeg har til gode å få det filmet. Avsømmen er samme som binnsømmen.
Jeg har vist flere bilder av avsøm, derfor hopper jeg rett på å bygge hælene.

I alt bruker jeg 11 lag lær i hælene, med kransen. Lær er best å jobbe med når det er vått. Dette læret er som å skjære i våt leire. Når læret er vått virker ikke kontaktlim, men klister er suverent. Jeg bruker «Hirschkleber».
Hælene er fuktige underveis, lag for lag med klister og pinner. Når hælene er ferdig bygget og profilen skåret grovt til, setter jeg skoene i press. De står i press over natten, så setter jeg på gummiflikken.

 Nå har jeg tid til å vente på at hælene tørker, og jeg fletter lisser med dusk av ullgarn. I ene enden henger en dusk. Jeg kan jo lage flere lisser, og farger vil endre hele skoen.
Ferdig med utpuss og farge på hælene og sålekanten.
Jeg savner en lysere brun, men jeg har ikke det ennå. Det er en enkel jobb å male om fargen på sålekant og hæler, så jeg velger å heller endre dette senere.

Hjerter satt sammen i en sirkel, likner blomstene som ble stemplet inn i originalene.
Ja jeg valgte å la en brun hårtust å snike seg inn på siden av venstre sko.
Dette er et par jeg skal bruke selv, og jeg liker at det er litt usymmetrisk.